Etter ortho-k’s spede begynnelse på 60tallet må vi helt til tidlig 90tall før det virkelig blir action. En rekke nyvinninger fører til at ortho-k går fra å være en raritet til noe som faktisk fungerer, og man kan endelig forutsi hva ortho-k linsen gjør på øyet.
Av alle nyvinningene er videokeratografi den desidert viktigeste. Det er nå mulig å måle hornhinnens topografiske fasong. Denne karttegningen av hornhinnen gjør at vi nå kan se både hver enkelt hornhinnes fasong og om ved ortho-k kan vi nå se hvilken endring linsene gjør på øyet. Siden videokeratografen måler den topografiske formen til hornhinnen kaller vi nå maskinen for corneal topograf.
Det neste som skjer er at linsene får en reversert kurve, dette fører til at behandlingen blir mindre basert på å skvise hornhinnen flatere, men heller å forsiktig fordele cellene og avstanden mellom cellene i hornhinnens ytterste lag slik at du får den ønskede avflatiningen.
Produksjon av linser får også en renessanse. Dette kommer med utviklingen innen datamaskiner, og produksjon går fra hånddreining til datastyrte freser. Linsene som Linsoteket bruker blir laget i freser som har en følsomhet for ulike datapunkter mindre en mikron. Det betyr at vi kan produsere linser som er svært avanserte.
Linsenes materialene utvikles også. tidlige linser skaper et miljø som gir øyne for lite oksygen. De nye materialene slipper gjennom mer oksygen til øyet og har glattere overflate. Viste du at de første corneale formstabile kontaktlinsene var laget av pleksiglass. Oppfinnerne fikk ideen til dette da de oppdaget pleksiglass fra flyvinduer i øyne på piloter etter andre verdenskrig. De nye materialene slipper også igjennom mer oksygen enn pleksiglass linsene. Noen av de nye materialene slipper faktisk igjennom mer luft en de beste materialene for myke kontaktlinser.
Selv om optical coherence tomography(OCT) ikke er essensielt for å tilby ortho-k har det gitt oss muligheten til å se hva som skjer i hornhinnen på et cellulært nivå.
Ta kontakt om du tror ortho-k kan passe for deg
